Oli er en af Tysklands bedste Enduro mountainbikere og er på farten det meste af året. Selvom han lever et omflakkende liv, så er han en hjemlig type, der sætter pris på komfort. Derfor er det godt, at han ikke behøver at gå på kompromis og både kan være hjemme og på farten på samme tid.
til intervjuet

Oli, du er borte fra hjemmet ditt i Allgäu mer enn halve året — er du en rastløs sjel?

OLI Nei, jeg tror ikke det. Jeg er veldig nysgjerrig på kulturer, mennesker og steder, men jeg er ikke en urolig eller jaget type. Det er jobben min, og jeg er så glad i å være på farten fordi jeg stort sett har basen min, hjemmet mitt, med meg: familien min. Bobilen er den perfekte — egentlig den eneste — muligheten til å forene disse to polene: familie og jobb. Det er egentlig ikke så galt.

1  / 2

Kjæresten din Lisa, deres lille sønn Nino og Balu, hunden deres, er som oftest med på turene. Liker de det også?

OLI Absolutt! Lisa ser mer av stedene enn det jeg gjør, for jeg er jo for det meste i løypa på sykkelen. Det er en perfekt måte å vokse opp på for Nino, og Balu elsker det. 

Hvorfor er det så perfekt for Nino?

OLI For det første vokser han i stor grad opp i naturen. Så lenge naturen tillater det vil han helst være ute. Han krabber på teppet sitt, oppdager markblomstene, akkurat nå lærer han seg å gå og trekker seg opp etter stigtrinnene. For meg er det alltid et godt tegn når barn ikke er nødt til å ha store leker. Nino er veldig nøysom. Og jeg liker selvfølgelig at han er helt vill etter syklene mine. Han kan sitte i evigheter og bare se og se på dem.

«Bobilen er den perfekte — egentlig den eneste — muligheten til å forene disse to polene: familie og jobb. Det er egentlig ikke så galt.»

Og Balu passer på ham?

OLI De to er uadskillelige. Når Nino spiser kjeks, er det helt naturlig at Balu får halvparten. Og Balu slipper ham aldri av syne. Og det så deilig at ingen av dem har noe imot å reise. De føler seg hjemme over alt. Hvis Balu merker at folk hører til hos oss, er de omgående en del av flokken.

Og i selve bobilen? De liker vel å være der også, begge to?

OLI Ja, helt klart. Når vi kjører, ligger Balu mellom setene, for han må jo følge med på det som skjer. Ellers ligger han under bordet, der han kan holde øye med døren og alt som skjer. Han er jo en gjeterhund.

Og Ninos yndlingsplass?

OLI Førerhuset, det er ingen tvil! Det er helt topp for ham når han får sitte på fanget mitt og dreie på rattet — ikke mens vi kjører, da… Det er helt vilt, så mye han får med seg. Der sitter han og griper etter girspaken, og han vet hvordan han slår på vinduspusseren. Sykler, bobil og hund — det er hans.

Og det er generelt plass nok til en liten familie med hund i T65?

OLI Absolutt. Også når det regner og vi må være mye i bobilen. Da er dobbeltsengen vår Ninos lekeplass hele dagen. Vinduene er på nivå med sengen, så han kan se ut, følge med på det som skjer og banke på vinduet i ny og ne. Det gjør han helt til han sovner med ansiktet mot vinduet.

1  / 2

Og hva liker du aller best med bobilen din?

OLI Huff, det er vanskelig. Sannsynligvis det at vår T65 kan deles inn i to separate rom. Hvis man åpner dørene til badet, blir de til soveromsdører — og dermed har man to enkeltrom. Det er en super løsning. Da forstyrrer vi ikke Nino når han sover og vi romsterer rundt. Og omvendt, hvis jeg må ta forretningstelefoner og trenger litt ro, lukker jeg bare døren. Ofte har jeg med meg fotografer eller kamerafolk på veien, og da får hver sitt område. Det er jo helt topp.

Det høres jo ut som om dere har et drømmeliv …

OLI Tja, jeg er ikke tilhenger av å skulle fremstille det som en idyll. Jeg tenker at denne livsstilen er ideell for oss, fordi vi alle liker den og er en stabil helhet. Jeg er både familiemenneske og reisende, på èn og samme gang. Jeg må bare være vanvittig takknemlig for at Lisa også liker dette — og Balu og Nino likedan. Vi er sikkert ikke typiske. Men vi ønsker å oppleve livet mest mulig intenst — sammen. Og vi har funnet den perfekte løsningen i vårt rullende hjem. Det er faktisk drømmelivet vårt.