Færøyene: røffe landskap & magiske øyeblikk

Den tyske frilufts- og reisefotografen Long-Hong Huang (@long.explorer) er kjent for sine spektakulære visuelle komposisjoner. Med vår IBEX dro han ut for å utforske Færøyene – og kom tilbake med historier om tordnende brenninger og fossende vann, stupbratte kystklipper og utsikter som gir deg svimmelhet.

Please accept marketing-cookies to watch the video. Innstillinger for cookies

Skottland ligger 400 kilometer unna i luftlinje, Island 470 km mot nord og Norge 630 km mot øst. Fra Danmark – kongeriket de tilhører som et selvstyrt område – er det 1 000 km til Færøyene. Med ferge er det derimot en god del lenger. Tre kalenderdager går før de 18 vulkanske øyene løfter seg opp av havet i soloppgangen.

Oktober byr på mest nedbør – i et øyrike som statistisk sett bare har rundt 30 soldager i året. Temperaturene kommer sjelden opp i tosifrede grader. Hvorfor da legge turen til denne avsidesliggende delen av Nord-Atlanteren på denne tiden? For å føle seg virkelig levende! Long-Hong Huang trekkes mot steder som er rå og utemmede.

Jeg tiltrekkes av steder der landskapene er spektakulære på uvanlige måter, der ytterpunkter møtes. For meg betyr det karrige nordiske regioner med fjorder, loddrette klipper og ruvende fjell, endeløse ørkenlandskap og tette jungler som virker ugjennomtrengelige, men er fulle av liv.

Færøyene minner om Island eller Skottland i landskapet, men de er langt mindre vidstrakte, og naturen oppleves på en helt annen måte. Øyene er kompakte og ligger tett, slik at du raskt kan hoppe fra den ene til den andre. Hver øy har sin egen karakter, og på hver eneste finner du så mange slående steder og perspektiver at du får lyst til å stoppe hvert femte minutt for å ta inn utsikten.

Regnet får fossene til å vokse. Bratte, kraftfulle og mektige stuper de ned fjellsidene, med et drønn som kan måle seg med brenningene.

Fossá på Streymoy er den største fossen med flere nivåer på øyene. Vi klatret opp en sti til det øverste nivået, helt til vi sto rett foran denne massive veggen av vann. Brølet er så høyt og intenst at bakken vibrerer, mens den fine tåken gjennomvåter deg på få minutter. Du kjenner denne enorme kraften – og hvor liten du er i øyeblikket.

I oktober er det knapt turister på Færøyene. Dype bruntoner glir over i det lysende grønne gressdekket. Sauene hentes ned fra beitene.

Du møter få mennesker. For meg gir det en grunnleggende følelse av frihet. På fem minutter er du ute av den lille hovedstaden og rett inne i fjellene. Ingen trær, et vilt landskap, det åpne havet. Du kommer knapt nærmere naturen.

En mystisk magi gjennomsyrer Færøyene og omgir deg like konstant som skyene.

Som om de var malt inn i landskapet, trer de tradisjonelle trehusene med torvtak frem. Et sceneri rett ut av en fantasyfilm. En mystisk magi gjennomsyrer Færøyene og omgir deg like konstant som skyene.

Men Færøyene er også «landet kanskje» – været er rett og slett uforutsigbart. Derfor er det verdt å legge ut selv i stormfullt regn. Sjansen er stor for at det klarner opp – om så bare for en kort stund. De siste dagene våre sprakk skydekket faktisk opp, og fra klippene ved Trælanípa på Vagar fikk vi en surrealistisk utsikt over havet mot en innsjø – og kilometer langs klippene mot nordøst. Der opplevde vi en av de mest utrolige solnedgangene, etterfulgt av nordlys. Som om denne mystiske verdenen hadde spart en avskjedsgave til oss…