Yanneck Konda ^ger

Som tenåring var det egentlig den eneste måten å gjøre det på – og det er fortsatt den kuleste. Så snart vi fylte 18, dro vi på surfetur fra Frankrike langs kysten ned til Spania, eller vi sto ved Kaunertalerbreen på slutten av vintersesongen. Men det var ikke med Camper Van, det var med en VW Polo og telt. Alt var ganske improvisert. Og kaldt. Derfra stammer camping-lifehacken min: bål med store steiner som du kan pakke inn i et teppe og legge i soveposen. En klassiker fra tiden uten varmeapparat i bilen…

Den trenger du vel ikke lenger nå…

Nei. Å campe sånn var utrolig gøy – men det passer bare en periode. Nå har jeg sammen med venner filmcrewet vårt, @yas.snowboarding. Vi er ofte ute i flere uker i strekk, og som regel i kalde områder. Når du har vært ute i backcountry hele dagen, kommer tilbake gjennomvåt og blåslått, da er det luksus å ha et ordentlig hjem med plass til å hvile, lade opp og jobbe samtidig.

Hvordan kom du i kontakt med Sunlight?

Første gang jeg opplevde en stor Camper Van var faktisk med Sunlight, da jeg var på en produksjon med Nitro. Da skjønte jeg hvor fantastisk det er å ha sin egen leilighet på hjul – kunne slappe av, ta en varm dusj, ha seriøse møter… Det må bare vibe, og det gjorde det med Sunlight.

Yanneck: Nei. Da jeg var 16 måtte jeg velge: enten gå på internat i Berchtesgaden med mål om gullmedalje – eller la være. Jeg har aldri vært konkurransetypen. Jeg liker å ha det gøy med venner, møte nye mennesker, oppleve kulturer. Jeg kjører fortsatt mye park, men så snart forholdene er riktige, drar jeg utenfor løypene. Der handler alt om noe helt annet – estetikk, timing, samspillet med naturen. Det er en helt annen utfordring.

Yanneck: Jeg har alltid med opptenningsved, for jeg elsker å lage bål – der det er lov, selvsagt. Også en sammenleggbar sag, både i Camper Van og i backcountry – et skikkelig altmuligverktøy. Gode stoler, en liten høyttaler med chill musikk, litt indie og reggae. Da er livet fint.